|
Riket er snøbelagt vinterfjell
Palasset er hugget i is
Dronningen svøpes i isbjørnfell
Vinden er stille bris
På Dronningens bleke kinn danser tårer
I frykt av at sol skal smile
Ved enhver av de illsinte, drepende vårer
Vil Dronningens land, beboere tine
Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall
Palasset vil smelte, riket dør
En isdronning ser sitt verk forsvinne
Folket av Kviteheim går hen og tør
Atter en vinter ser hun svinne
Dronningens trone er kulderøyk
Nattefrost går for året
Borte er frossen snølett føyk
Borte er snøen i håret
Dronningen kryper sammen på fellen
Alene forlatt på gråsvart bakke
I vente på kvelden bak senhøstkvelden
Bøyer hun sårt en blinkende nakke
Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall
Dronningen eldes i sommerhalvåret
Bleke kinn blir gustne og grå
Sølvfargen blir til tare i håret
Hun skrumpes, farges, dager skal gå
Dronningen føler at tiden er omme
Ber at en frostnatt snart vil komme
|
|
