|
Med kroket rygg under fire fot
Sitter dokkemaker i skinnet
Fra en lampe som brenner veke til sot
Og venter at dag skal forsvinne
Satt på hyller med ryggen krummet
Med øyne skåret av nykvesst kniv
Skjeler dokker av tre ut i rommet
Og venter på makerens dåp til liv
Det er et liv en aktør fornemmer
Innunder gammel teater-scene
Omgitt av støv og agerende stemmer
Lever han stille, men aldri alene
Dokkemaker med sammentrykt sjel
Skaper liv i et bortglemt lukke
Ingen ser, kun aner et liv
Og hører om natten dokkene sukke
|
|
