|
På flaggermusvinger over måneblått fjell
I villfarne kast i en heksekunstkveld
Gir tørke til tårer
Gir noia til fred
I brusende årer
Dykker hun ned
Med uvøren skaper i svartkledde øyne
Hypnotiserer en vinternattsheks
Hun river ut minnet
Gir ondskap til sjel
Hun kysser på kinnet, en menneskekrel
I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre
Dras kvinnene mot utsultet dyd
Drives i filler
Tømmes for salt
I drømme om biller
I bråkåte kast
Oppfylt med svømmende larver mot lyset
Gir hun deg tanken tilbake og flyr
Over en tinde
Inn i en verd
Der starter en kvinne, som gjenferd
På flaggermusvinger over måneblått fjell
I villfarne kast i en heksekunstkveld
Brus ifra oven
Heksebarns latter
Skrik fra en kvinne
Nattegrå datter
I tåkedamp skimter du flagrende skygger
Hjertet i kroppen din banker men dør
Født gjennom tåke
Lyssky og var
Heksenattdatter
Menneskefar
|
|
