Nede på bunnen i det mørke hav.
Sitter en liten djevel og gråter.
Og vi synes alle synd på han,
til han begynner å le.
Da først ser vi alvoret i det.
Er det mørke skyer på himmelen,
som kommer seilende med vinden.
Og solen skulle stått opp og varmet min kropp,
men den har allerede gått ned,
gått ned i havet et sted.
Og hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg flyter
Og hvordan føles det å være svevende
Jo takk du, så lenge jeg holder
Og Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder, hodet over vannet
Vi hører det blafrer i flaggermusvinger.
De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger.
Det er til månen vi må forholde oss.
Den er som sne, når det glitrer i vannet.
Og mye skjer mellom fire vegger.
Vi tenker, det er visst derfor vi er.
Og solen skulle stått opp og varmet min kropp,
men den har allerede gått ned,
gått ned i havet et sted.
Og hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg flyter
Og hvordan føles det å være svevende
Jo takk du, så lenge jeg holder
Og Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder,
hodet over vannet
|
