|
Illdrømt og angstfylt sovende
I tanker om varg fra skovene
Kulde, klamt i fuktig bedd
Illdrømt i angst og tunge pledd
Hun presser seg inn gjennom revner i veden
Et pust gjennom trekkfull vegg
På huk over hjertet ditt frigir hun vreden
Og tvinger seg på deg som illsint klegg
Hun sender deg lukt inn i maredrøm
Hun gir deg en fossende redselstrøm
Din streven og fekten ved Hennes visitt
Hjelper deg lite mot Marens ritt
Hun rir deg til tårer og kaldsvette pust
Hun strammer sitt klamme tak
Du puster i Maredrøm grønnirr og rust
Og ønsker deg oppvakt og vak
Det rister og banker, du ønsker deg våken
Ønsker deg vekk fra den kvelende tåken
Når du rives fra drømmen, omtåket, øren
Er Maren forsvunnet som varme ut døren
|
|
