|
Krabben i vill sti, en bitende sjø
Gjemt de med blå i en så flyvende snø
Flagnet magner til vinterens drell
Den ene som ser deg
Er spåkvinnen's helg
Nede mot isen
På mitt ifkam
Det tråklet i mørket
Sant og forsvant
Skogkjerne's drep
I blå svarte råk
Knuget av isen
Og bitende snå
Svart og stille
Natten skal i drag
Dunkel frosne, regndøra der
Dunkel i dypet, forlovelsessmed
Skumringen dør, med Voss bergen ved
Nede mot isen
Inpå myntens kall
Det tråklet i mørket
Sant og forsvant
Skogkjerne's drep
I blå svarte råk
Knuget av isen
Og bitende snå
Nede mot isen
Inpå myntens kall
Det tråklet i mørket
Sant og forsvant
Skogkjerne's drep
I blå svarte råk
Knuget av isen
Og bitende snå
|
|
