|
Din ætt er fengslet i gråkald jord
I muld under gravstenskugge
I hvileløs søvn ligger eldgammel bror
En søster kom rett fra vugge
Begravd gjennom år etter år av død
Viet den siste respekt
Begravd gjennom tider av anger og nød
Smuldrer din verdige slekt
Gravstenskugge
Din forfaders ånd er sivet ut
I makkjord i gravstenskugge
Din forfaders ånd strever i muld
På sten er fred hugget
Sjeler strever og lengter til vinden
De trykkes i blytung jord
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
De lengter til vind, der det gror
Gravstenskugge
Din ætt er fengslet i gråkald jord
I muld under gravstenskugge
I hvileløs søvn ligger eldgammel bror
En søster kom rett fra vugge
Du trør på rimfrosne blader som knuses
Du står der i gravstenskuggen
De føler din nærhet, ånder beruses
Og sprenger sitt gjenferd til kulden
Sjeler strevde og lengtet til vinden
De bodde i blytung jord
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
De lengtet til vind, der det gror
Gravstenskugge
|
|
