|
Hengitt er vi
Til Mørkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Fører vårt sinn
I kamp
Mot godhet og løgn
Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en
Det håp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang følte spikret i sin skalle
Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
Skal buldre å brake
Hans krefter vil røyne
Der Mørkets front
Beseirer lystes pest
Øyne vil renne i sorg
Når de innser (at) deres gud
Ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så i gud
Er svunnet og vekk for alltid
De følger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke
|
|
