|
Langt... der borte i morket
Gjennom tretopper der manelys driver
Langt... der borte i all take
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
Pa de mosegrodde steiner de seg viser
Nar nattemorket har senket seg over
Ekkoene... fra deres grufulle jamring
Endelost: du kan hore
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider manelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
|
|
